Variasjonen mellom offentlige og private virksomheter, kommuner og fylkeskommuner er stor. Grunnlaget for lavere sykefravær og færre på uførepensjon avgjøres ofte på arbeidsplassene. Mye av sykefraværet kan forebygges. Evne og vilje til å finne alternativer på arbeidsplass når helsa skranter, er viktig. Ledelse og samarbeid er avgjørende.– Å ta nærværssamtaler når den sykmeldte er tilbake i arbeid, og lære av hva som kan gjøres for å hindre nye fravær, gjør en stor forskjell til det bedre for arbeidsgiver og arbeidstaker. Tilbyr virksomheten medvirkning og god organisering gir det gjennom- gående lavere fravær. Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt, men kan både påvirkes og løses, forteller Geir Riise. Han har erfaring fra mer enn 30 år som bedriftslege, daglig leder og generalsekretær i Den norske legeforening, og har med det stor innsikt i hva som faktisk fungerer på arbeidsplassen.
Benytt deg av tilbudet fra rådgivende lege
Rådgivende lege Geir Riise er opptatt av å fremme tilstedeværelse på arbeidsplassen og finne gode løsninger i fellesskap mellom ledelse og ansatte. Riise gir også råd og støtte når det er behov for avklaring av medisinske forhold og arbeidsevne ved søknad om uføreytelser. Alle medlemmer av pensjonskassen tilbys medisinsk vurdering om forebyggende tiltak kan redusere sykefravær eller uførhet. Slik oppfølging bør skje så tidlig som mulig ved lengre sykefravær, fordi det da også er enklere å finne gode løsninger. Riise samarbeider da med arbeidsgiver, medlemmet, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten, når det er ønsket av medlemmet.
Fem tiltak for å tilrettelegge for at sykmeldte/uføre kan komme tilbake i jobb:
1. Tidlig og individuell oppfølging
• Ta tidlig kontakt med den sykmeldte for å vise støtte og planlegge veien tilbake til jobb. Tilpass oppfølgingen til den enkeltes behov og situasjon.
• Gjennomfør jevnlige samtaler for å evaluere situasjonen og justere planen etter behov.
• Tidlig oppfølging og interesse er et viktig signal om at vi behøver deg på arbeidsplassen.
• De gode løsningene ligger i et tillitsfullt og godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
2. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver
• Finn andre måter å løse arbeidsoppgavene på, sammen med arbeidstaker, slik at disse er tilpasset den sykmeldtes kapasitet, både fysisk og psykisk. Kartlegg arbeidsoppgavene og ha oppmerksomhet på hva som kan gjøres. Beskriv kan-aktiviteter som det er mulig å få tilpasset på arbeidsplassen. Husk at du som leder kan gjøre mye med tilrettelegging som legen ikke kan. Hold tak i medarbeiders funksjonsevne og hva man kan gjøre sammen.
• Bruk av gradert sykmelding fungerer mange ganger bedre enn full sykemelding. Den ansatte kommer raskere tilbake dersom ledere er tett på for å finne løsninger. Ofte skal det ikke så mye til. Legene kan benytte avventende sykemelding slik at ansatte kan unngå fullstendig sykefravær dersom arbeidsgiver og ansatte sammen finner ut av hva som fungerer. Da må også legen gjennom arbeidstaker bli orientert om hva som er mulig å gjøre på arbeidsplassen. Samlet bidrar dette til raskere rehabilitering og opprettholdelse av arbeidsrelatert mestring. Slik unngås også passivitet og utenforskap, som ofte en lengre sykmelding fører med seg.
3. Tett samarbeid mellom arbeidsgiver, helsepersonell og Nav
• Sikre god kommunikasjon mellom alle parter for å lage en helhetlig plan som kombinerer medisinsk behandling, arbeidsrelatert støtte og økonomisk trygghet. Gjør det i samarbeid med Nav og bedriftshelsetjenesten.
4. Trygg og inkluderende arbeidsplass
• Skap et arbeidsmiljø hvor den sykmeldte føler seg velkommen og verdsatt. Ta alltid tak i det som er viktig å få løst først.
• Ha en plan for 3 - 5 konkrete ting som skal forbedres. Disse tingene utarbeides sammen med tillitsvalgte og verneombudene. Det skaper oppmerksomhet og engasjement for betydningen av et godt arbeidsmiljø. Husk: Vi er hverandres arbeidsmiljø.
• Reduser stigma rundt sykefravær og uførhet ved å fremme åpenhet og støtte fra kolleger og ledelse. Å hjelpe og støtte hverandre på arbeidsplassen bidrar sterkt til lavere sykefravær, viser forskningen.
5. Kompetanseutvikling og omskolering
• Tilby opplæring, kurs eller omskolering for å oppdatere eller tilpasse ferdighetene til hva arbeidsplassen har behov for.
• Vurder muligheter for å endre stilling eller arbeidsoppgaver dersom det er nødvendig for en bærekraftig tilbakevending til arbeidslivet.
• Vekt på kompetanse og læring gir lavere fravær over tid. Økende opplevelse av mestring forebygger også fravær.
Antall uføre i pensjonskassen på samme nivå
Pensjonskassen har i 2024 i store trekk hatt en utflating av antall uførepensjonister sammenlignet med 2023. Uførepensjonsutviklingen i pensjonskassen har hatt en noe annen og bedre utvikling enn arbeidslivet generelt, noe som også kan ha med demografi å gjøre. Det er også viktig å si at det er lavere uføreuttak i fylkeskommunene enn i kommunesektoren generelt.
Vi har gjennom 2024 flere gode eksempler på at mange har kommet tilbake i arbeid etter lengre tids sykefravær og midlertidige uførepensjoner. En viktig fellesnevner er et lokalt godt partsarbeid som prioriterer arbeidsmiljø og nærvær på jobb. Dette arbeidet vil vi støtte opp om videre, avslutter Geir Riise.
*Ifølge statistikk fra Eurostat og OECD ligger sykefraværet i Norge vanligvis mellom 5–6 % (både legemeldt og egenmeldt). I mange europeiske land er sykefraværet lavere, ofte mellom 2–4 %. Det er imidlertid viktig å merke seg at de nasjonale systemene og metodene for måling av sykefravær varierer, noe som gjør direkte sammenligninger utfordrende.